Biotopakvarium: et stykke natur

Hva et biotopakvarium er, hvordan du bygger et etter en bestemt elv eller innsjø, og hvordan appen hjelper deg å finne arter som hører sammen.

3 min lesing
Foto: Omar Hakeem / Unsplash

Hva er en biotop?

Et vanlig akvarium samler fisk og planter fra hele verden: en tetra fra Sør-Amerika, en barbe fra Asia og en plante fra Afrika. Det kan bli fint, men det finnes ikke noe slikt sted i naturen.

Et biotopakvarium gjør det motsatte. Det tar utgangspunkt i ett bestemt sted, for eksempel en svartvannsbekk i Amazonas, en steinstrand i Malawisjøen eller en skogsbekk på Borneo, og prøver å vise hvordan det ser ut under vann. Fisk, planter, bunnlag, innredning og vann skal alt høre hjemme der.

Hvorfor det er verdt det

  • Fiskene passer sammen. Arter fra samme sted trives i samme vann og temperatur, og har levd side om side lenge.
  • Fiskene oppfører seg mer naturlig. I omgivelser som ligner hjemmet sitt, med skjul der de venter å finne det, blir mange arter tryggere og viser mer av sin naturlige atferd.
  • Det blir et prosjekt. Mange synes det er like gøy å lese om stedet, finne bilder og video fra elva og lete etter de rette artene, som å sette opp selve akvariet.

Et biotopakvarium trenger ikke være strengt. Mange lager et «biotopinspirert» akvarium, der hovedtrekkene stemmer, men noen planter eller detaljer er valgt fordi de er lette å få tak i.

Eksempler på biotoper

  • Svartvann i Amazonas: bløtt, surt og brunfarget vann fra nedfalne blader, sandbunn, røtter og lite planter. Tetraer, dvergciklider og pansermaller. Passer godt til bløtt norsk kranvann.
  • Malawisjøen: hardt, basisk vann, store steinrøyser og nesten ingen planter. Fargerike ciklider, mbunaer, som lever i og rundt steinene. Krever at du hever hardheten i vannet.
  • Skogsbekk i Sørøst-Asia: ofte bløtt vann, klart og med strøm eller brunt fra torvmyr i skogen, med grus, sand, røtter og blader. Rasboraer, smerlinger og små barber.
  • Sentralamerikanske elver: middels hardt til hardt vann, stein og røtter, ofte uten planter. Levendefødende fisk som sverddrager og platy, eller større ciklider.

Hver verdensdel har sin egen guide: Sør-Amerika, Mellom-Amerika, Nord-Amerika, Afrika, Asia, Australia og Ny-Guinea og Europa.

Slik kommer du i gang

  1. Velg stedet. Start med en region eller en elv som fenger deg, og som passer vannet du har fra springen. Se Velg fisk som passer vannet ditt.
  2. Finn ut hvordan det ser ut. Se på bilder og video fra stedet, gjerne undervannsbilder. Er det strøm eller stille vann? Sand, grus eller stein? Blader og røtter? Lys eller skygge?
  3. Velg arter som lever der. Les om hver art, og sjekk at de passer sammen i størrelse og temperament. Se Fisk som passer sammen.
  4. Bygg innredningen. Bunnlag, stein og røtter først. Se Bunnlag og innredning.
  5. Kjør inn akvariet som vanlig, før fiskene kommer. Se Innkjøring: nitrogensyklusen forklart.

Appen hjelper deg

I artsprofilene i appen står det hvor hver art lever, og kartet viser landene den finnes i. Det gjør det lettere å finne arter fra samme område, og se om fiskene du har lyst på, faktisk hører hjemme sammen. Harmoni-merket viser om de passer sammen i temperament, og vurderingen av akvariet om de trives i det samme vannet.

Ting å være obs på

  • Nedfalne blader og røtter farger vannet brunt og kan senke pH. Det er ønsket i en svartvannsbiotop, men ikke i en fra Malawisjøen.
  • Ikke hent stein, sand eller blader fra norsk natur uten å vite hva det er. Kalkstein endrer vannet, og blader og røtter kan ha med seg det du ikke vil ha. Kjøp heller tørkede blader og røtter laget for akvarier.
  • Noen biotoper har få eller ingen planter. Da må filteret og vannskiftene gjøre mer av jobben med å holde vannet rent.
  • Ville fisk og avlsformer kan ha forskjellige behov. Fargevarianter fra oppdrett er ofte mer tolerante enn sine ville slektninger.

Kilder